Vokterhund

Zola og Bisou har vist funnet noen spennende lukter på vokter-runden bland buskapen........

Med en økende stamme rovdyr er det blitt en stor utfordring og mye arbeid med å passe på alle husdyra når de befinner seg utendørs. For å hjelpe oss med dette arbeidet har vi Pyreneerhunder som i århundrer har fungert som vokterhunder for buskap og eiendom.

Vokterhund må ikke forveksles med tradisjonelle gjeterhunder. Mens gjeterhunder brukes til å samle og drive buskap i ønsket retning, så fungerer vokterhunder på en helt annen måte. En vokterhund må preges på den flokken den skal vokte fra 5-6 ukers alder, den vil etterhvert bli en del av flokken og vil med alderen varsle og forsvare flokken mot enhver fare som truer. De har ikke en jagende adferd mot husdyra, men ferdes blandt dyra på en rolig måte slik at beitedyra ikke oppfatter dem som noen trussel.

Bisou og en helt ny jersey kalv.

Bruk av vokterhund som forebyggende tiltak mot rovviltskader har århundre lange tradisjoner i Sør- og Øst-Europa og i Asia.

Opplæring av vokterhunder i dag er vesentlig forskjellig fra tidligere tider. Vokterhunder ble brukt allerede for ca 2000 år siden og da benyttet sammen med små buskapsflokker og en gjeter, mens dagens vokterhunder (bl.a. i USA) kan benyttes til å vokte saueflokker på over 1000 dyr.

Hundene kan arbeide alene sammen med beitedyr innenfor en inngjerding eller under begrenset tilsyn av gjeter i utmark. For å være effektive mht. denne bruksmåten, kreves det at hundene er sterkere knyttet (sosialisert) til husdyr enn til mennesker, slik at de følger husdyra døgnet rundt.

Under våre forhold er det viktig å finne en god balanse mellom preging på husdyr og sosialisering på folk.

En god vokterhund må oppfylle tre krav:

1. Den skal holde seg til flokken 

2.Den må ikke vise predatoratferd 

3. Den må beskytte flokken.

Den første egenskapen etableres ved sosialiseringen av valpen på de dyra den skal vokte, mens de andre egenskapene ligger mer eller mindre i vokterinstinktet og utvikles fra ½ års alder og oppover. En god sosialisering på husdyr reduserer også risikoen for at hunden senere skal vise predatoratferd overfor dyra.

Bisou - på tilsyn når kyrne er ute på luftetur.

Vokterhunder kan brukes på flere forskjellige måter.

1. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting. Dette er den eldste og mest tradisjonelle metoden, som innebærer et miljø med vokterhunder, mennesker (gjetere), og husdyr. Vokterhundene følger gjeteren og husdyrflokken på de daglige beitevandringene, og hundene settes i nattkve om kvelden sammen med husdyra.

2. Vokterhunder brukt alene med husdyr på inngjerdet beite. Hundene vokter dyra alene innenfor et inngjerdet beite døgnet rundt og uten mennesker eller gjeterhunder tilstede. Beitet kan være innmark og/eller utmark nært opptil, eller i distanse fra gården.

3. Vokterhunder brukt alene med beitedyr i utmarka. Metoden er utprøvd på privat eiendom, bl.a. på rancher i USA, og forutsetter at dyra går noenlunde i flokk. En gjeter holder tilsyn med hund og beitedyr minst en gang pr. dag og det er vanlig å tilrettelegge forholdene best mulig for vokterhunden ved å samle dyra før natta.

4. Vokterhunder brukt løse på patrulje i et beiteområde. Bruksmåten medfører systematisk patruljering med løs hund i beiteområdet, fortrinnsvis på kveld/natt/morgen. Hunden utfører selvstendige patruljeringsrunder, men holder likevel god kontakt med hundefører som samtidig går tilsyn i området. Hunden sporer både husdyr og rovvilt og hjelper å finne syke dyr og kadavre. Metoden krever ikke at dyra går i flokk og er dermed tilpasset den tradisjonelle norske husdyrdrifta med spredt utmarksbeiting.

5. Vokterhunder brukt som gårdsvoktere. Hundene går løse på gården og vokter et område som den oppfatter som sitt territorium. Dette innebærer vokting av beitedyr (som beiter i tilknytning til gården), familien og andre dyr som måtte finnes der.

6. Vokterhunder brukt ambulerende ved akutt rovdyrskade. Dette er en variant av patruljeringsmetoden og medfører at hundene settes inn i et beiteområde ved akutte skadesituasjoner for å skremme unna rovvilt. Hundene kan flyttes til nytt område dersom det oppstår nye skader et annet sted. Til forskjell fra patruljeringsmetoden bør tilsynet i skadeområdet utøves meget intensivt over en kortere periode.

Metodene 1-3 er i prinsippet varianter av samme bruksmåte og krever at vokterhundene sosialiseres godt på husdyr, slik at de kan fungere som flokkvoktere og oppholde seg sammen med dyra døgnet rundt. Metodene 4-6 krever ikke denne sterke bindingen til husdyr fordi hundene i større grad styres av eller holder seg nært mennesker. Hundene vokter ikke nødvendigvis husdyrflokken, men dyr og mennesker som er innenfor deres territorium. Hunder benyttet på denne måten betegnes som territorialvoktere.